I en liten stue langt fra bygdens ståk og stri,
hørtes barnelek og latter når i blandt du gikk forbi.
Men en dag brøt sorgen inn i gledens harmoni,
Veslegutten var blitt syk og lå i feberfantasi.
Langt det var til doktor, kanskje livet snart var slutt.
Hjelpen måtte hentes for å berge Veslegutt.
Nedi stallen sto en snill og trofast kamerat
“Kjære Vesleblakken du mÃ¥ ta den lange veien fatt”

Blakken drar avsted på livets aller lengste vei,
og han tenker” jeg vil gjøre alt Ã¥ bringe hjelp til deg”.
Lyse minner dukker frem, han husker alle dem,
hver gang han med Veslegutt på rygg fra marken travet hjem.
Snart er de i bygda fremme, doktor hentes ned,
men den vei tilbake ble nok lenger enn hit ned.
Tunge bakker ble for mye, men det gikk til slutt,
tenk at slik han måtte hjem med hjelp og liv til Veslegutt.

Blakken reddet livet for sin aller beste venn,
men av Blakken eget liv var siste dagen svunnet hen.
“sÃ¥ takk da kjære Blakken, du min aller beste venn.
Aldri mere fÃ¥r jeg se deg, aldri klappe deg igjen”.

This entry was posted on lørdag, mars 28th, 2009 at 01:25 og er lagret under Sangtekster. Du kan legge igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.