Amming er en fin ting for deg og barnet ditt. Dere knytter et fint bånd mellom dere. Du får kosa deg med babyen din, og babyen koser seg med deg samtidig som den blir mett.
Men amming er ikke alltid like lett. Noen babyer sovner så fort den tar puppen, mens andre babyer sliter litt med hvordan den skal ta puppen. Resultatet kan bli såre og ømme pupper.
Jeg personlig fikk aldri til den amminga med de to første. Første gangen, så hadde jeg ikke nok melk. Fikk beskjed om å legge babyen min ofte til puppen slik at produksjonen økte. Syns ikke det hjalp. Jeg følte at jeg måtte “spare meg” opp. Jeg fikk også litt ammehjelp på sykehuset når vi skulle ta føllingprøva og det hjalp litt. Han var en baby som sovnet ved puppen, og fikk noen tips om hvor jeg skulle massere babyen min slik at han holdt seg våken. Dette hjalp ikke. De gangene han var våken ved puppen, drakk han i ca 10 minutter, og resten var luft. Dette resulterte i magevondt.
Med andre babyen min, tenkte jeg at dette skulle jeg klare! Men den gang ei…. Hun var kjempe flink til å ta puppen, men dårlig til å suge. Hun tok puppen best om natten av en eller merkelig grunn… Hun hadde mye magetrøbbel som baby. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Uansett hva jeg spiste og ikke spiste, så hadde hun vondt. Jeg gikk over til “nan” og da gulpet hun kjempe masse, og mere mageknip. Jeg prøvde det meste. Jeg sluttet både med pupp og “nan” og gikk over til morsmelkerstatning for melkeallergikere. Da var magetrøbbelet løst. Fikk høre i ettertid at hvis jeg skulle amme henne, så kunne ikke jeg spise kumelk-produkter.
Jeg beundrer de som får det til. Det ser så enkelt ut å ha med seg “maten” hele tiden uten å pakke den med. Jeg håper å få til amminga med tredjemann. Det er så koselig å sitte med babyen på fanget og du ser at den koser seg med maten.
Nå som tredjemann er født, kan jeg jo like greit skrive om min erfaring. Jeg ammer frøkna mi (jippi), men ho får flakse med nan innimellom. Ho var flink til å ta puppen og suge fra første stund. Da hun ble født, så sugde ho pupp i en hel time. Men jeg må helt ærlig innrømme å si at disse økedagene er noe herk. Jeg leste på nettet et sted at babyer har økedager når de er ett sted mellom 1-3 uker, og så er det ny(e) økedag(er) fra 6-8 uker og så tror jeg det var rundt 4-5 måneder. Jenta mi hadde økedager i 3 hele dager døgnet rundt da hun var 3 uker gammel. Det er ikke lett når man har 2 små barn til… Etter det, så har jeg gitt ho nan når ho virker mere sulten enn det jeg kan gi ho, og det funker kjempe fint for oss. Jeg slipper å drasse med meg flasker og nan når vi reiser bort. Jeg er kjempe fornøyd!!

Men fortvil ikke dere som gjerne vil amme og ikke får det til. Det fins hjelp å få. Det får du på helsestasjon eller ammehjelpen.no

Leste også et lite innslag om amming og sykdom på VGnett. Der står det litt om at de som ammer har mindre sjanse for å få hjertesykdommer og kreft enn de som ikke har ammet. Dette er det blitt forsket på.

Les også om at det skal ikke gjøre vondt å amme.