Hvor hen du går i li og fjell,
en vinterdag, en sommerkveld
ved fjord og fossevell,
fra eng og mo med furutrær
fra havets bryn med fiskevær
og til de hvite skjær,
møter du landet i trefarvet drakt,
svøpt i et gjennskinn av flaggets farveprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien
rammer stripen med blåklokker inn
mot den rødmalte stuen ved veien;
det er flagget som vaier i vind!
Ja, så hvit som det hvite er sneen,
og det røde har kveldsolen fått
og det blå gav sin farge til breen,
det er Norge i rødt, hvitt og blått.
En vårdag i en solskinnsstund
på benken i Studenterlund
der sitter han og hun,
to unge nyutsprungne russ,
to ganske nylig tente bluss,
i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag
som farves av gjennskinnet fra det norske flagg.
Ja, så hvit som det hvite er kjolen,
og sÃ¥ rødt som det rø’ hennes kinn,
hennes øyne er blå som fiolen,
hun er flagget som vaier i vind.
Han er freidig og hvitlugget panne,
og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.
De kjempet både hun og han!
NÃ¥ lyser seierens baunebrann
utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg
som tusen gledesbål i dag
for alle vunne slag .
Det knitrer som før over hytte og slott
et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn over skyen
skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer igjen over byen
i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget
over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått
Kilde: Tekst: Finn Bø
Melodi: Lars-Erik Larsson
This entry was posted on mandag, mai 4th, 2009 at 22:04 og er lagret under 17.Mai sanger. Du kan legge igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.
