Mors lille Ole

Mors lille Ole i skogen gikk,
roser på kinn og med solskinn i blikk.
Leppene små var av blåbær så blå.
Bare her ei var så ensomt å gå.

Brummeli brum- hvem kommer der?
Buskene knaket, en hund visst det er.
Pelen er lurvet, men Ole blir glad:
«Hei kammerat! Nei, så morsomt, god dag!»

Klapper så bjørnen med hender små,
rekker fram kurven:» Se her, skal du få.»
Bjørnen han spiser opp alt det som er.
» Jo, jeg skal si deg at du liker bær.»

Mor kom og så dem, og hun skrek i.
Bjørnen sprang vekk, så var leken forbi.
» Å, hvorfor skremte du fra meg min venn?
Snille min mor, be ham komme igjen!»

Kilde:»de gode, gamle barnesangene» av Mari Maurstad.
tekst: fra svensk. mel: Alice Tegnér