Kjerringa med staven, høgt oppi Hakkadalen,
åtte potte rømme, fire merker smør,
så kinna Kari, Ola hadde før.
Kjerringa med staven.
Kjerringa med kjeppen, hoppa over bekken,
og så datt ho uti, så vart ho blaut
også gikk ho heimatt, og så fikk ho graut.
Kjerringa med kjeppen.
Kjerringa med sleiva satt høgt oppi kleiva,
og sÃ¥ vart ho vare jutulad’n dÃ¥:
jammen var det kara’ før i verda og.
Kjerringa med sleiva.
Kjerringa med turua satt høgt oppi furua,
og så kom ein hare hoppende forbi
Han sa: Sit du bare! Tiritiriti!
Kjerringa med turua.
Kjerringa ho stridde, så kom ein fyr og fridde:
Vil du vera kjerring, skal eg vera mann,
vil du koke kaffe, skal eg bera vann.
Kjerringa ho stridde.
This entry was posted on fredag, juli 10th, 2009 at 13:51 og er lagret under Sangtekster. Du kan legge igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.
