Bjørnen møtte en gang reven, som kom luskende med et knippe fisk han hadde stjålet.
“Hvor har du fÃ¥tt det fra?” spurte bjørnen.
“Jeg har vært ute og fisket, herr bjørn!” svarte reven.
Så fikk bjørnen også lyst til å lære å fiske, og ba reven si hvordan han skulle bære seg at.
“Det er en simpel kunst for deg,” sa reven, “og den er snart lært. Du skal bare gÃ¥ ut pÃ¥ isen, hugge deg et hull og stikke rumpa nedi; og sÃ¥ mÃ¥ du holde den der bra lenge. Du mÃ¥ ikke bry deg om at det svir litt i den; det er nÃ¥r fisken biter; dess lenger du kan holde den der, dess mer fisk fÃ¥r du. Og rett som det er, skal du tverrykke opp!”
Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt, og holdt rumpa lenge, lenge nedi hullet, til den var frosset vel fast; så tverrykket han den -- tvert av, og nå går han der stubbrumpet den dag i dag.

Kilde: “Norske sagn og folkeeventyr”
Asbjørnsen og Moe

This entry was posted on søndag, april 12th, 2009 at 21:18 og er lagret under Eventyr. Du kan legge igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.