De tre bukkene Bruse

Det var en gang tre bukker som skulle til seters og gjøre seg fete, og alle tre hette Bukken Bruse. På veien var det en bro over en foss, og under den broen bodde det et stort, fælt troll med øyne som tinntallerkener og nese så lang som et riveskaft.
Først kom den yngste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp, trapp, tripp, trapp, sa det.
«Hvem er det som tripper på min bru?» skrek trollet. «Å, det er den minste Bukken Bruse som skal til seters og gjøre seg fet», sa bukken, den var så grann i målet. «Nå kommer jeg og tar deg!» sa trollet. «Å nei, du må ikke ta meg, for jeg er så liten, jeg, bare vent litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.» «Jaja,» sa trollet
Om en liten stund kom den mellomste Bukken Bruse og skulle over broen. Tripp, trapp, tripp, trapp, tripp, trapp, sa det. «Hvem er det som tripper på min bro?» skrek trollet. «Det er den mellomste Bukken Bruse som skal til seters og gjøre seg fet,» sa bukken, den var ikke riktig så grann i målet, den. «Nå kommer jeg og tar deg,» sa trollet. «Å nei, du skal ikke ta meg. Vent litt, så kommer den store Bukken Bruse, han er mye, mye større.» «Jaja,» sa trollet.
Rett som det var, kom den store Bukken Bruse. Tripp, trapp , tripp, trapp, tripp, trapp, sa det i broen, bukken var så tung at det både knaket og braket under den. «Hvem er det som tramper på min bro?» skrek trollet. «Det er den store Bukken Bruse!» sa bukken, den var fælt så grov i målet. «Nå kommer jeg og tar deg!» skrek trollet. «Ja, kom du!» sa bukken, og så fløy den på trollet og stakk øynene ut på den, slo sund både marg og ben, og stanget det ut i fossen. Og så gikk den til seters. Der ble bukkene så fete, så fete at de nesten ikke orket å gå hjem igjen, og er ikke fettet gått av dem, så har de det ennå. Og snipp, snapp, snute, her er eventyret ute.

Kilde:»Eventyr for barn»
Asbjørnsen og Moe