Barnelek

Fødseldepresjon/svangerskapsdepresjon

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om dette tema her, for det er noe som rammer ganske mange mødre.
Jeg tenkte først og fremst å skrive om min opplevelse.

Jeg hadde ingen kraftig depresjon, men ille nok for meg. Når jeg ventet mitt andre barn, holdt vi på å flytte inn i et hus vi hadde kjøpt, 3 bikkjer og en gutt på 18mnd. Jeg var 6 mnd på vei da jeg fikk svangerskapsdepresjon. Jeg skjønte det ikke da, men har skjønt det i ettertid.
Jeg trodde jeg var sliten og utkjørt. Jeg tok til tårene så fort gjennomtrekken slo igjen døra, hvis bikkjene ikke hørte på meg. Når samboeren min dro på jobb, og guttungen begynte å gråte, gråt jeg også…. Det var en slitsom tid.
Etter fødselen, skulle vi fylle ut et skjema for å finne ut om jeg hadde fødselsdepresjon. Alle spørsmålene innebar dine holdninger til det nyfødte barnet. Jeg hadde ingen slike tanker om babyen min. Det var ingen spørsmål om holdninger rundt deg og hverdagslivet. Jeg sa også at jeg følte det sånn men ikke pga babyen min. Dermed sa helsesøster at jeg ikke hadde fødselsdepresjon.
Det tok tid å komme over depresjonen, men det var bare å ta en dag om gangen og en tålmodig samboer/god venn

Litt fakta om fødselsdepresjon:

Det er mange grader av humørsvingninger, så her er depresjonen delt inn i tre etter alvorlighetsgrad:

Baby blues/barseltårer:
Dette er ganske milde humørforandringer, og rammer ca 50-80% etter fødsel. Dette blir beskrevet som normale humørsvingninger.
Symptmonene er svingende. Kvinnen er vekslende irritabel, tar fort til tårer, engstelig. Noen har også søvnproblemer.
Denne typen humørforandringen starter ca 3 dager etter fødsel og kan vare i ca 12 dager. Varer det mer enn 14 dager, bør du oppsøke hjelp slik at det ikke utvikler seg til en mer kraftig depresjon.

Alvorlig fødselsdepresjon
I løpet av svangerskapet er det ofte vanskelig å skille mellom det som regnes som vanlige svangerskapsplager og svangerskapsdepresjon. Endringer i søvnmønsteret og endring i apetitten er vanlig i svangerskapet, men kan også være et tegn på depresjon. Det samme gjelder å føle seg sliten, tung og trøtt.
Ca 5% utvikler alvorlig depresjon i svangerskapet eller etter fødsel.

Symptomer på alvorlig depresjon kan være:
* Utmattelse og trettbarhet
* Tristhet, nedstemthet, følelse av håpløshet
* Konsentrasjonsproblemer, ubesluttsomhet, forvirring
* Hukommelsestap
* Ukontrollerbar gråt, irritabilitet
* Stadige tanker om død eller selvmord
* Vekttap uten slanking, eller vektøkning (trøstespising), eller økning eller reduksjon i appetitten.
* Merkbar mindre interesse for aktiviteter som vanligvis betyr glede.
* Mer intense opp- og nedturer
* Mindre eller ingen interesse for sex
* Søvnendringer: enten problemer med å få sove/eventuelt tidlig opvåknng, eller økt søvnbehov og forlenget sovetid
* Følelse av verdiløshet eller overdrevet skyldfølelse

Ved fødselsdepresjon kan det i tillegg være:

* Overopptatthet og engstelse for babyens velvære eller helsetilstand
* Skyldfølelse, utilstrekkelighetsfølelse, verdiløshetsfølelse, spesielt i forhold til å føle at man har sviktet i morsrollen.
* Redsel for å miste kontrollen eller -å bli gal
* Minsket eller ingen interesse for babyen
* Redsel for å skade babyen

Fødselpsykose
Dette er en sjelden, men en alvorlig tilstand som 1 til 2 av 1000 mødre blir rammet av.
Symptomene kan starte allerede 48-72 timer etter fødselen, men det vanlige er at symptomene starter ca 1-2 uker etter fødsel.
Slik arter det seg: Fødselspsykosen starter ofte med en følelse av rastløshet, irritabilitet og søvnproblemer. Den utvikler seg oftest raskt, og karakteriseres av tristhet eller oppstemthet, uorganisert adferd, vrangforestillinger og hallusinasjoner. Vrangforestillingene kan føre til potensielt livstruende situasjoner for kvinnen og eventuelt også barnet hennes.

Hvordan vite når det er alvorlig?
Problemet er å kunne gripe inn når depresjonen blir alvorlig. Når en kvinne blir psykotisk, er hun åpenbart syk, og får behandling. Milde humørforandringer regner de fleste nybakte mødre og fedre med at kan inntreffe, og det regnes som normalt. Midt mellom disse ytterpunktene ligger altså fødselsdepresjonen. Det leie er at mange av kvinnene som får dette er deprimert i lang tid, og dersom de ikke behandles, er omtrent fjerdeparten av dem fremdeles deprimert etter ett år.

Kilde: Lommelegen.no