Jeg går og rusler på Ringerike,
de stille veier jeg sjeldent går.
Da kommer mot meg en liten pike,
en lubben unge på 5-6 år.
Hun bærer blåveis i sine hender,
den første hilsen fra vårens muld.
Hun møter meg som en venn hun kjenner,
og står og smiler så tillitsfull.
Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem,
for hun har plukket dem nettopp nå,
så hvis jeg vil kan jeg bare ta dem
si’r hennes øyne, de store blÃ¥.
SÃ¥ god en gave har ingen gitt meg
som denne dunbløte barnehånd,
hun fÃ¥r noen fÃ¥rno’n penger
så hun kan kjøpe til sine lokker et silkebånd.
Hun løper fra meg med smil i blikket,
hun danser lykk’lig pÃ¥ vÃ¥rens vei,
Hun løper fra meg,
men aner ikke at det var hun som var god mot meg.
This entry was posted on lørdag, mars 28th, 2009 at 01:45 og er lagret under Sangtekster. Du kan legge igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.
