Amming er en fin ting for deg og barnet ditt. Dere knytter et fint bånd mellom dere. Du får kosa deg med babyen din, og babyen koser seg med deg samtidig som den blir mett.
Men amming er ikke alltid like lett. Noen babyer sovner så fort den tar puppen, mens andre babyer sliter litt med hvordan den skal ta puppen. Resultatet kan bli såre og ømme pupper.
Jeg personlig fikk aldri til den amminga med de to første. Første gangen, sÃ¥ hadde jeg ikke nok melk. Fikk beskjed om Ã¥ legge babyen min ofte til puppen slik at produksjonen økte. Syns ikke det hjalp. Jeg følte at jeg mÃ¥tte “spare meg” opp. Jeg fikk ogsÃ¥ litt ammehjelp pÃ¥ sykehuset nÃ¥r vi skulle ta føllingprøva og det hjalp litt. Han var en baby som sovnet ved puppen, og fikk noen tips om hvor jeg skulle massere babyen min slik at han holdt seg vÃ¥ken. Dette hjalp ikke. De gangene han var vÃ¥ken ved puppen, drakk han i ca 10 minutter, og resten var luft. Dette resulterte i magevondt.
Med andre babyen min, tenkte jeg at dette skulle jeg klare! Men den gang ei…. Hun var kjempe flink til Ã¥ ta puppen, men dÃ¥rlig til Ã¥ suge. Hun tok puppen best om natten av en eller merkelig grunn… Hun hadde mye magetrøbbel som baby. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Uansett hva jeg spiste og ikke spiste, sÃ¥ hadde hun vondt. Jeg gikk over til “nan” og da gulpet hun kjempe masse, og mere mageknip. Jeg prøvde det meste. Jeg sluttet bÃ¥de med pupp og “nan” og gikk over til morsmelkerstatning for melkeallergikere. Da var magetrøbbelet løst. Fikk høre i ettertid at hvis jeg skulle amme henne, sÃ¥ kunne ikke jeg spise kumelk-produkter.
Jeg beundrer de som fÃ¥r det til. Det ser sÃ¥ enkelt ut Ã¥ ha med seg “maten” hele tiden uten Ã¥ pakke den med. Jeg hÃ¥per Ã¥ fÃ¥ til amminga med tredjemann. Det er sÃ¥ koselig Ã¥ sitte med babyen pÃ¥ fanget og du ser at den koser seg med maten.
NÃ¥ som tredjemann er født, kan jeg jo like greit skrive om min erfaring. Jeg ammer frøkna mi (jippi), men ho fÃ¥r flakse med nan innimellom. Ho var flink til Ã¥ ta puppen og suge fra første stund. Da hun ble født, sÃ¥ sugde ho pupp i en hel time. Men jeg mÃ¥ helt ærlig innrømme Ã¥ si at disse økedagene er noe herk. Jeg leste pÃ¥ nettet et sted at babyer har økedager nÃ¥r de er ett sted mellom 1-3 uker, og sÃ¥ er det ny(e) økedag(er) fra 6-8 uker og sÃ¥ tror jeg det var rundt 4-5 mÃ¥neder. Jenta mi hadde økedager i 3 hele dager døgnet rundt da hun var 3 uker gammel. Det er ikke lett nÃ¥r man har 2 smÃ¥ barn til… Etter det, sÃ¥ har jeg gitt ho nan nÃ¥r ho virker mere sulten enn det jeg kan gi ho, og det funker kjempe fint for oss. Jeg slipper Ã¥ drasse med meg flasker og nan nÃ¥r vi reiser bort. 
Jeg er kjempe fornøyd!!
Men fortvil ikke dere som gjerne vil amme og ikke får det til. Det fins hjelp å få. Det får du på helsestasjon eller ammehjelpen.no
Leste også et lite innslag om amming og sykdom på VGnett. Der står det litt om at de som ammer har mindre sjanse for å få hjertesykdommer og kreft enn de som ikke har ammet. Dette er det blitt forsket på.
Les også om at det skal ikke gjøre vondt å amme.
This entry was posted on onsdag, april 22nd, 2009 at 00:05 og er lagret under Amming. Du kan legge igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.
