Amandus var en dukkemann
og lange fine bukser hadde han.
Og alltid var han blid og glad,
og alltid gikk han rundt omkring og sa:
Ha ha ha- nå må jeg le.
Det er så mye rart å se.
Ja, hvor han gikk og hvor han sto,
Amandus bare lo og lo og lo
En dag Amandus gikk en tur,
så møtte han en mann som var så sur.
Det var en stor og voksen mann,
og vet du hva Amandus sa til han:
Ha ha ha- så sint du er,
er det fordi du er så svær?
Da er jeg glad at ikke jeg
er like stor og sint og sur som deg
En dag Amandus løp omm kapp,
så falt Amandus ned en diger trapp.
Og hele hodet hans gikk a’,
men vet du hva vår venn Amandus sa:
Ha ha ha- Her ligger jeg
og hele hodet falt av meg.
Men Kari er min gode venn,
hun syr nok hele hodet på igjen.
Og Kari hentet nål og tråd
og sydde sÃ¥ Amandus’ hode pÃ¥.
“NÃ¥ mÃ¥ du legge deg”, sa hun
“og ta en bitte liten høneblund.”
Ha ha ha- nå sover jeg.
Nå må ingen vekke meg!
NÃ¥ sover jeg som Kari sa,
og drømmer litt og har det veldig bra.
This entry was posted on torsdag, juli 9th, 2009 at 15:06 og er lagret under Sangtekster. Du kan legge igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.
