Archive for » December 16th, 2009«

Rudof er rød på nesen

Rudolf er rød på nesen,
og når det er vind og sno
blir han så kald på nesen,
så den lyser som en glo.

Reinflokken ertet Rudolf,
sa han var et snodig dyr.
“Hold deg på avstand, Rudolf,
husk hvor lett den kan ta fyr!”

Rudolf er rød på nesen,
og når det er vind og sno
blir han så kald på nesen,
så den lyser som en glo.

Men en vakker julekveld
kom nissefar og sa:
“Rudolf du er rein for to,
for din nese lyser jo!”

Rudof er rød på nesen,
og når det er vind og sno
blir han så kald på nesen,
så den lyser som en glo.

Og fra den dagen Rudolf
julenissesleden drar.
Rudolf er rød på nesen,
viser vei for nissefar!

Vi tenner våre lykter

Sneen dalte lett og fin, og strøk blidt mot ruten min
i morgens da jeg drømte på min pute.
Vi tok skjerf og votter på, hastet veldig med å gå,
snart var det tusen barnespor der ute.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja vi tenner våre lykter når det mørkner,
kanskje lyser de til kvelden si’r god natt.

Først så trakk vi kjelken opp, på en diger bakketopp,
så suste vi avsted langt ut på jordet.
og så bar det opp igjen, snart var vi på topp igjen
så lo vi mens vi akte små og store.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja vi tenner våre lykter når det mørkner,
kanskje lyser de til kvelden si’r god natt.

Vi har bygget oss ett slott, som vi syns ble stort og flott,
med prinser og en snedronning så vakker.
Vinterdagen tar farvel, vi må hjem nå er det kveld,
vi ser på himmelen at det lir og lakker.

Og vi tenner våre lykter når det mørkner,
og når alle lyder pakkes inn i vatt.
Ja vi tenner våre lykter når det mørkner,
kanskje lyser de til kvelden si’r god natt.