Det var julekveld i skogen
Fjernt fra verdens ståk og larm
lå en rødmalt liten stue
heller fattigslig og arm
Der i stuen, som var dekket
av den hvite julesnø
der lå gamlemor og gumlet
på sitt siste stykke brød

Gjennom sprukne, frosne ruter
titter julestjerner inn
på de salte juletårer
på den gamles gamle kinn
og ved gruen, der det ulmet
i den siste tyriflis
satt han gamlefar og drømte om
en fordums julegris.

Bare armod var å spore
på de gamles julebord
All den julemat de eide
var en muggen fleskesvor
Og i taket glødet lampen
som Myklerisk rubin
der den brente deres siste
dråper juleparafin

Alt som hørtes denne julekveld
av julelyd og låt
var de gamles såre julehulk
samt julesukk og gråt
Over skogen ruget freden
kun en dompapp satt og svor
i et julenek som viste seg
å være fra i fjor

Da med ett av domme bjellers klang
blir julefreden brutt
De blir dommere og dommere,
men tier så til slutt
Og på stien opp til stuen
høres glade juletrinn
Derpå dunker det på døren,
det er noen som vil inn.

Men det var nok ikke julenissen,
slik en skulle tro
Der i døren full av juleøl
og julestemning stod:
en person med pels, Amerika-koffert ,
briller og sigar
Samt en juleklump i halsen,
mens han hvisket: Mor og far!

Det var eldste sønn i huset
og familiens sorte får
han som ingen hadde hørt ifra
på fir’ogtyve år.
Men nå stod han der og julesang
en julemelodi
mens han åpnet julekofferten
med julegaver i.

Det var juletre med julelys
og julegrøt med fett
og de gamle åt og koste seg
og gråt en juleskvett
Og de før omtalte juletårer
silte gang på gang
da de begge to fikk nye
sett med tenner i presang

Stillhet senket seg i stuen,
brutt av julerap og -stønn
fra de juleglade gamle
og den julesendte sønn
Men da fram på julebordet
sattes juledram og røyk
gjorde gamlemor et hallingkast
så sengehalmen føyk

Dog mens julenatten senker
seg med trollskap og mystikk
over juleglede, julestas
og juleromantikk
lar vi julesangen slutte,
for de gamles julekveld
ble jo nettopp slik vi ventet:
Det ble jul alikevel!

En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.

Og klokka skulle vara midt på dagen
og vægen skulle vara lett å gå,
og æille bikkjer skulle vara inne
og æille biler skulle bære stå.

Og hvis en møtte onger etter væga
som lo og sa dom ville vara med
da sku en hatt en bror i femte klassen
som rødde væg så dom fekk gå i fred.

Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå
og bak gardina skulle ingen sjå -
før dom fekk stiltre seg på tå i gangen
og feste maska før dom knakke på.

Så sku dom klampe inn på tunge hæler
og kvinke i julbokkmål “Godkvell, godkvell”.
Og djupt i stolen sku a bæssmor svara:
“Så kom det julbokk åt en stakkar lell!”

En skulle vøri fire år i romjul’n
da julelysa brente dagen lang -
og væla var et hus med fire vegger,
der saligheta var et bæssmorfang.

Når nettene blir lange og kulda setter inn
så sier vesle musemor til ungeflokken sin:
“Hvis ingen går i fella, men passer seg for den
skal alle sammen snart få feire jul igjen”

Heisann og hoppsann og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla’!

Ja, musemor er flittig, hun tar et stykke kull
og sverter tak og vegger i sitt lille musehull,
mens barna feier golvet og danser som en vind
og soper borti krokene med halen sin.

Heisann og hoppsann og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla’!

Omsider kommer kvelden som alle venter på
og musefar han trekker fram en støvel uten tå,
den pynter de med spindelvev og småspiker og sånn,
og så putter de en flaskekork i hempa på’n.

Heisann og hoppsann og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla’!

Og musefaren sier: “Nå skal vi danne ring,
la støvelen stå i midten, så går vi rundt omkring.
Vi gir hverandre halen som vi kan leie i,
og en og to og tre, og så begynner vi!”

Heisann og hoppsann og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla’!

Og julematen deres, det er ei lita nøtt,
og så et stykke dropspapir for dem som liker søtt.
Og musemor har stillet opp en fleskebit på skrå,
og den får alle sammen lov å lukte på.

Heisann og hoppsann og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla’!

Ja musebestemora er også kommet inn,
nå sitter hun og koser seg i gyngestolen sin.
Det æ’kke orntlig gyngestol, d’er no’ som alle vet,
hun sitter der og gynger på en stor potet.

Heisann og hoppsann og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla’!

Så hopper de, så danser de, så traller de en stund,
til musefaren sier: “Det er best vi tar en blund.”
Og ungene de legger seg, mens pappa holder vakt,
men selv i søvne traller de i hoppsa-takt:

Heisann og hoppsann og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla’!

Og bestemora gjesper, og sier slik som så:
“D’er morosamt med jula, for dessa som er små,
og hvis ingen går i fella, men passer seg for den,
skal alle om et år få feire jul igjen!”

Heisann og hoppsann og fallerallera!
Om julekvelden da skal alle sammen være gla’!

Nå har vi vaske golvet
og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband,
og vi har pynta tre`!
Nå sett vi øss og kvile
og puste på ei stund,
imens je rugger vogga,
så bror din får en blund.

Dra krakken bortått glaset,
så sett vi øss og ser
og prøve finne leia
der julestjerna er,
den blankeste ta alle,
hu er så klar og stor
du ser a over taket der
a Jormor-Matja bor.

Hu er så snill den stjerna,
hu blonke,kan du sjå?
Og nå skal je fortælja
og du ska høre på.
Den fyste gong ho skinte
så laga hu ei bru
i milla seg og himmel`n og
ei krubbe og ei ku.

I krubba låg en liten gutt
så fresk og rein og go`
og mor hass dreiv og stelt`n
og far hass sto og lo,
og gjetergutta deromkring
dom kute tel og frå
og bar med seg små lamonger
som gutten skulle få.

Og tel og med tre vise menn
dom rei i flere da`r
og ingen visste vegen
og ikke ‘hen det bar,
men stjerna sto og blonke
på himmelhvelven blå
så ingen ta dom gikk bort seg
og alle tre fekk sjå.

Ja, det var fyste gongen
at julestjerna brann,
men sea har a brønni
i alle verdens land,
og såmmå å som hende,
er stjerna like stor
du ser a over taket der
a Jordmor Matja bor.

Høyt opp i lia der veit jeg et sted,
det snør og det snør og det snør nesten ned.
Det fins ikke veier det snør og det snør,
Og ingen har vært der i jula før.

Men nå kommer du og jeg og dompappen
Heisann og hoppsann og trallalla
Ja nå kommer du og jeg og dompappen
Heisann og hoppsann og trallalla

Hu Kari har kaker og mjølk på et brett
Ved ruta der henger en strimmel med fett
Men ingen har vært der og spist no`ennå
Så det må vi se å få retta på

Men nå kommer du og jeg og dompappen,
Heisann og hoppsann og trallalla
Ja nå kommer du og jeg og dompappen
Heisann og hoppsann og trallalla

Han Ola har satt opp et nek på ei stang
Og vil gjerne høre en lystelig sang
Han liker både kvittkitt og trallalla
Og nå vil han Ola bli veldig gla`

Men nå kommer du og jeg og dompappen
Heisann og hoppsann og trallalla
Ja nå kommer du og jeg og dompappen
Heisann og hoppsann og trallalla

Et barn er født i Betlehem,
i Betlehem
ti gleder seg Jerusalem.
Halleluja, halleluja!

En fattig jomfru satt i lønn,
hun satt i lønn
og fødte himlens kongesønn.
Halleluja, halleluja!

Han lagdes i et krybberom,
et krybberom.
Guds engler sang med fryd derom.
Halleluja, halleluja!

Men okse der og asen sto,
og asen sto
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!

Av Saba kom de konger tre,
de konger tre
gull, røkelse, myrra ofret de.
Halleluja, halleluja!

Nå all vår nød og sorg er bøtt,
vår sorg er bøtt,
oss er i dag en frelser født.
Halleluja, halleluja!

Guds kjære barn vi ble på ny,
vi ble på ny,
skal holde jul i himmelby.
Halleluja, halleluja!

På stjernetepper lyseblå,
de lyseblå,
skal glade vi til kirke gå
Halleluja, halleluja!

Guds engler der oss lærer bratt,
oss lærer bratt,
å synge som de sang i natt.
Halleluja, halleluja!

Da bliver engler vi som de,
ja vi som de.
Guds milde åsyn skal vi se.
Halleluja, halleluja!

Lov, takk og pris i evighet,
i evighet,
den hellige trefoldighet.
Halleluja, halleluja!