Se Norges blomsterdal! Farvel, du kvalme fangekrok,
den ville graneskog er nå så deilig sval!
Tra-la-la-la-la-la!
Ja, lystelig det er i nord blant fjell og li og fjord,
blant fjell og li og fjord

Hør fjellets stolte foss!
Nyss brøt den vintrens bånd og tvang,
nå går den fritt sin gang og brummer bass til oss:
Brum, brum, brum, brum, brum, brum!
Ja, lystelig det er i nord blant fjell og li og fjord,
blant fjell og li og fjord

Tyss! Gjøk fra bjerkekvist
sitt “ko-ko” slår av hjertens grunn,
litt klosset er hans munn; han mener “Takk for sist!”
Ko-ko, ko-ko, ko-ko!
Ja, lystelig det er i nord blant fjell og li og fjord,
blant fjell og li og fjord

Og får vi enn en skur-
litt regn gjør bondens åker godt!
Vi skydde aldri vått, det er mot vår natur.
Hei-hopp! Ha-ha, ha-ha!
Ja, lystelig det er i nord blant fjell og li og fjord,
blant fjell og li og fjord

Når hjem til dont og by
vi vende må fra landets lyst
med glemmegei ved bryst, vi synger høyt mot sky,
Tra-la-la-la-la-la!
Ja, lenge blomstre gamle nord med fjell og li og fjord,
med fjell og li og fjord.

Vilja de høyra kvedet mitt, og vilja de ordi tru?
Om han Olav Tryggvason skal songen her seg snu.
Dansen glyme i halli så danse me då i ring!
Glade rida Noregs menn til Hildar ting

Skipet det bygdest i Noregs land utav dei beste emnom.
Sytti alner og fire til var kjølen imellom stemnom
Dansen glyme i halli så danse me då i ring!
Glade rida Noregs menn til Hildar ting

Kongen uti høgsætet sit, talar til sine drenger:
“No skal me sigla den salte sjo, det heve eg tenkt så lenge!”
Dansen glyme i halli så danse me då i ring!
Glade rida Noregs menn til Hildar ting

Modig mælte dei sveinane då: “Herre, me skal deg fylgja,
anten du fer i strid eller fred. Me ottast ‘kje svarte bylgja!”
Dansen glyme i halli så danse me då i ring!
Glade rida Noregs menn til Hildar ting

Ganga de så til strandi ned, spræke karar og rauste,
lunnane brosto og jarni skolv då skipet dei dro or nauste.
Dansen glyme i halli så danse me då i ring!
Glade rida Noregs menn til Hildar ting

Vundo dei opp sine silkesegl, vinden å taka i fanget.
Og så er det sagt at kongen sjølv han styrte “Ormen den lange”
Dansen glyme i halli så danse me då i ring!
Glade rida Noregs menn til Hildar ting

Færøyisk dansevise
Per Sivle

Dette er en vise som begynner trist,
men vi får jo håpe at alt går bra til sist.
Jenta hette Trine, gutten Lars Andre
og de møttes hver en kveld ned på grand kafe.

Men så skjedde noe ingen visste om.
Kvelden var den trettende, ingen av dem kom.
Trines sykkel skrenset, og hun brakk en fot,
Lars Andre med hastverk sklei på ei bjørkerot.

Ja, så lå de begge der på hvert sitt sted,
ingen kunne si ifra hva som hadde skjedd.
Men en mann fant gutten skjelvende og blek,
høyrekneet var så ømt at han nesten skrek.

Han ble kjørt til syk’hus og ble lagt i strekk,
men da han ble trillet ut, fikk han seg en skrekk.
For hvem tror du lå der tullet inn i pledd,
blå, med hoven ankel og skulderen av ledd?

Joda, det var Trine, men hun smilte glad’
for der var jo Lars Andre; alt var bedre da!
Og her ender visa. Den begynte trist,
men de to uheldige møttes jo til sist.

(Arnfinn Klakegg)