Barnelek

17.mai-sang for de små

Søttende mai er jeg så gla’ i,
moro jeg har det fra morgen til kveld!
Da er det så du, om vi er små du,
er vi med likevel
Jeg roper hurra dagen så lang,
synger for Norge mangen en sang.
Og jeg, jeg kan du
elske mitt land du,
det skal du se en gang.

Pent lite flagg du,
fikk jeg i dag du,
flagg med stang så lamg og så ny.
Nå skal jeg springe,
løfte og svinge,
flagget mitt høyt mot sky!
Ser du den sløyfen som jeg har på,
den er så gild, så rød, hvit og blå.
Jeg bare venter
mor snart meg henter,
så skal vi sammen gå.

Far skal bli med du,
tenk, vi skal se du,
barna som går i rekker og rad.
Se flagg og faner
i lange baner!
Å du, hvor jeg er glad!
Høre musikk og trommer og sang!
Å, den som kunne bli med en gang!
-Kanskje jeg får du
lov neste år du,
da er jeg stor og lang.

Kilde: Tekst: Margrethe Munthe

Norge i rødt, hvitt og blått

Hvor hen du går i li og fjell,
en vinterdag, en sommerkveld
ved fjord og fossevell,
fra eng og mo med furutrær
fra havets bryn med fiskevær
og til de hvite skjær,
møter du landet i trefarvet drakt,
svøpt i et gjennskinn av flaggets farveprakt.
Se, en hvitstammet bjerk oppi heien
rammer stripen med blåklokker inn
mot den rødmalte stuen ved veien;
det er flagget som vaier i vind!
Ja, så hvit som det hvite er sneen,
og det røde har kveldsolen fått
og det blå gav sin farge til breen,
det er Norge i rødt, hvitt og blått.

En vårdag i en solskinnsstund
på benken i Studenterlund
der sitter han og hun,
to unge nyutsprungne russ,
to ganske nylig tente bluss,
i tyve grader pluss.
Hun er som en gryende forsommerdag
som farves av gjennskinnet fra det norske flagg.
Ja, så hvit som det hvite er kjolen,
og så rødt som det rø’ hennes kinn,
hennes øyne er blå som fiolen,
hun er flagget som vaier i vind.
Han er freidig og hvitlugget panne,
og en lue i rødt har han fått.
Med en lyseblå tiltro til landet
står vår ungdom i rødt, hvitt og blått.

De kjempet både hun og han!
Nå lyser seierens baunebrann
utover Norges land.
Mot himlen stiger flagg ved flagg
som tusen gledesbål i dag
for alle vunne slag .
Det knitrer som før over hytte og slott
et flammende merke i rødt og hvitt og blått.
Som et regnbuens tegn over skyen
skal det evig i fremtiden stå.
Se, det glitrer igjen over byen
i det røde og hvite og blå.
La det runge fra gaten og torget
over landet som nordmenn har fått:
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge!
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått

Kilde: Tekst: Finn Bø
Melodi: Lars-Erik Larsson

Ja, vi elsker

Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem,
furet, værbitt, over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det, og tenker
på vår far og mor.
Og den saganatt som senker
drømme på vår jord,
og den saganatt som senker,
senker drømme på vår jord.

Dette landet Harald berget
med sin kjemperad.
Dette landet Håkon verget
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malte
korset med sin blod.
Fra dets høye Sverre talte,
Roma midt i mot,
fra dets høye Sverre talte,
talte Roma midt i mot..

Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem;
Tordenskiold langs kysten lynte
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede,
som de vare menn:
andre kunne bare grete
men det kom igjen,
andre kunne bare grete,
men det kom, det kom igjen!

Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente,
enn det kom til fall;
husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald!
Husker bare hva som hendte,
hebdte ned på Fredrikshald!

Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste nød blåøyet
frihet ble oss født
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig;
det gav døden selv sin ære,
og det gav forlik,
det gav døden selv sin ære,
og det gav, det gav forlik.

Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret for,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå.
Nu vi står tre brødre sammen
og skal sådan stå,
nu står vi tre brødre sammen
og skal sådan, sådan stå.

Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
Har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant, vi vant vår rett.

Ja, vi elsker dette landet
som det stiger frem.
Furet, værbitt, over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
også vi når det blir krevet,
for dets fred slår leir,
også vi når det blir krevet,
for dets fred, dets fred slår leir.

Kilde: tekst: Bjørnstjerne Bjørnson
melodi: Rikard Nordraak