Det har vært stille fra meg når det gjelder “dagen i dag”.
Grunnen er at vi ikke har gjort noe spennende og nytt. Vi gjør liksom det samme hele tiden. Ungene har vært ute og gjort det de pleier. Leket i sandkassa, sykla litt, krangla litt og vært englebarn.
Ikke har jeg kamera på en stund heller. Broren min har lånt det for han ble pappa om tirsdagen. Gratulerer!!! En kjempe vakker lita tulle. (Jeg gleder meg til min baby kommer til verden.)

Det har vel ikke skjedd noe annet spennende denne uka heller….
Fra naturen sin side, har hvitveisen kommet opp i dagens lys. Løvetannen blomstrer i blomsterbeddet. Den skal få lov til å være der fram til jeg får tatt bilde av den.
Jeg hater ellers løvetann, for den dukker opp overalt….. Ser også på plenen at det er på tide å klippe den snart.

Ja, da får vi se om jeg kommer sterkere tilbake når det gjelder “dagen i dag” til uka.
Ha en fin helg til dere alle

Jeg er en gammal teddybjørn så snill som bare det,
og hver gang jeg skal brumme litt, begynner jeg å le.
Det har jeg lært av Marian, d’er hun som eier meg,
og ingen kan vel tøyse slik som Marian og jeg.
Når Marian har lagt meg, og jeg vet at det er kveld,
så brummer jeg ei vise jeg har diktet om meg selv,
og visa kan jeg synge på en gammel melodi
fra dengang jeg var storgevinst i Sirkustivoli.

Det var et veldig tivoli med lamper og musikk,
og jeg var syk av lengsel hver gang karusellen gikk.
Jeg tenkte: Jeg vil håpe den som vinner meg i kveld,
har penger nok t’å ta meg med og kjøre karusell.
Så kom ei lita jente bort, og det var Marian,
med fullt av blanke penger i ei brun og lita hand.
Hun kjøpte mange lodder, og jeg tenkte: Nei, å nei,
så moro det skal bli å kjøre karusell med deg!

Men plutselig så kvakk jeg i, for vet du hva hun sa?
“Nå har jeg ingen penger mer, men jeg er like gla’.”
Jeg brummet da jeg hørte det og tenkte: Isj a meg,
da vil jeg heller vinnes av en rikere enn deg!
For mange kjøpte lodd på meg, til slutt en gammal mann,
Og aldri har jeg sett så mange penger som hos han,
men enda var’n sparsom, og jeg tenkte: For et hell!
Han sparer slik at han og jeg skal kjøre karusell.

Og da jeg skulle trekkes vet du hvem som vant meg da?
Jo, det var han med pengene, og spør om jeg var gla’!
Nå får jeg kjøre karusell! -- Men vet du hva jeg fikk?
Et gråpapir rundt magen før han tok meg med og gikk.
Jeg ble’kke pakket opp en gang, han la meg på et kott.
Og jeg som trodde rike bamser hadde det så godt!
Da hadde det vært bedre å bli vunnet av en venn
som ikke eide penger, men som elsket en igjen.

Slik lå jeg lange tider, men en dag tok han meg ned
og la meg bak i bilen sin og kjørte til et sted.
Ja, det er nesten underlig at såntno’ hende kan,
for den som pakket opp meg det var lille Marian.
Og han var hennes bestefar og tok henne på fang.
“Nå skal du få en Teddybjørn i fødselsdagspresang!”
Og Marian var ellevill, hun danset og hun sang,
og jeg fikk snurre rundt og rundt for aller første gang.

Og siden har jeg snurra nesten mere enn jeg vil,
for Marian er ikke den som lar meg ligge still.
Og sløyfa mi har Tassen spist, og håra skreller a’,
men det gjør ingen verdens ting, jeg brummer og er gla’.
For hvis jeg mister større ting, som hue eller ben,
tar Marian en hyssingstump og syr dem på igjen.
Og det er mye bedre enn å legges vekk et sted
med silkebånd om halsen sin -- og aldri være med.

Jeg vil bygge meg en gård
med en hage utenfor.
Eng og åker må der være,
lam og sauer bak et gjerde,
og så bygger jeg til sist,
rødmalt hus med trapp og kvist.

Fjøset skal stå like ved.
Der skal være plass til tre
brune kuer som jeg steller
alle morgener og kvelder.
Og i stallen står en hest
som jeg liker aller best.

Gjess og høns og gris er bra.
Og et stabbur vil jeg ha.
Der skal stå i lange rekker
fulle tønner tunge sekker.
Også trenger jeg en pus
som kan fange stabbur-mus.

Tett ved sjøen vil jeg bo.
Og om kvelden skal jeg ro
ut og se til garn og ruse
for å skaffe mat til huset.
Og så ror jeg hjem til mor,
for hun bor jo der jeg bor.

Nøtteliten bor i toppen på et tre,
han er aldri ferdig når han drar avsted,
han skal spise fire konglefrø og danse litt grann,
han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann.
“Nøtteliten,” sier mamma, “er du der?”
Nøtteliten svarer: “Nei da, jeg er her.”
Og hopp og sprett og tjo og hei
og fire kvister deler seg.
Så brummer Nøtteliten: “Her er jeg.”

“Nøtteliten,” sier mamma, “du må gå,
ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går,
du skal sitte pent på stubben din til skoleklokka slår.”
Nøtteliten svarer: “Ja da, ja da, ja,
men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra.”
Og hopp og sprett og tjo og hei
og fire kvister deler seg.
Så hopper Nøtteliten: “Hei på deg.”

Nøtteliten gjør så mange rare hopp
ifra tre til tre og stamme ned og opp,
glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett og
sprell,
plukker mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv.
Men så hører han at skoleklokka slår,
ifra tre til tre så bustehalen står,
og hopp og sprett og tjo og hei,
og litt før den har ringt fra seg
så sitter han på stubben: “Her er jeg.”

Kilde:Tekst: Alf Prøysen / Mel: Johan Øian

0,5 dl Zalo
1 3/4 dl kaldt vann
5 dråper glyserol (fås kjøpt på apoteket)
bitte litt sukker

Du må kanskje tilsette et par dråper ekstra glyserol eller sukker for at såpeboblene skal bli seige. Såpeboblevannet virker best når det får stå noen timer, helst opptil noen dager.

Tips: Har du ståltrå kan du forme såpebobleformer, både store og små. Hvis du bøyer en kleshenger av ståltråd til en runding, får du gigastore bobler.

Amming er en fin ting for deg og barnet ditt. Dere knytter et fint bånd mellom dere. Du får kosa deg med babyen din, og babyen koser seg med deg samtidig som den blir mett.
Men amming er ikke alltid like lett. Noen babyer sovner så fort den tar puppen, mens andre babyer sliter litt med hvordan den skal ta puppen. Resultatet kan bli såre og ømme pupper.
Jeg personlig fikk aldri til den amminga med de to første. Første gangen, så hadde jeg ikke nok melk. Fikk beskjed om å legge babyen min ofte til puppen slik at produksjonen økte. Syns ikke det hjalp. Jeg følte at jeg måtte “spare meg” opp. Jeg fikk også litt ammehjelp på sykehuset når vi skulle ta føllingprøva og det hjalp litt. Han var en baby som sovnet ved puppen, og fikk noen tips om hvor jeg skulle massere babyen min slik at han holdt seg våken. Dette hjalp ikke. De gangene han var våken ved puppen, drakk han i ca 10 minutter, og resten var luft. Dette resulterte i magevondt.
Med andre babyen min, tenkte jeg at dette skulle jeg klare! Men den gang ei…. Hun var kjempe flink til å ta puppen, men dårlig til å suge. Hun tok puppen best om natten av en eller merkelig grunn… Hun hadde mye magetrøbbel som baby. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Uansett hva jeg spiste og ikke spiste, så hadde hun vondt. Jeg gikk over til “nan” og da gulpet hun kjempe masse, og mere mageknip. Jeg prøvde det meste. Jeg sluttet både med pupp og “nan” og gikk over til morsmelkerstatning for melkeallergikere. Da var magetrøbbelet løst. Fikk høre i ettertid at hvis jeg skulle amme henne, så kunne ikke jeg spise kumelk-produkter.
Jeg beundrer de som får det til. Det ser så enkelt ut å ha med seg “maten” hele tiden uten å pakke den med. Jeg håper å få til amminga med tredjemann. Det er så koselig å sitte med babyen på fanget og du ser at den koser seg med maten.
Nå som tredjemann er født, kan jeg jo like greit skrive om min erfaring. Jeg ammer frøkna mi (jippi), men ho får flakse med nan innimellom. Ho var flink til å ta puppen og suge fra første stund. Da hun ble født, så sugde ho pupp i en hel time. Men jeg må helt ærlig innrømme å si at disse økedagene er noe herk. Jeg leste på nettet et sted at babyer har økedager når de er ett sted mellom 1-3 uker, og så er det ny(e) økedag(er) fra 6-8 uker og så tror jeg det var rundt 4-5 måneder. Jenta mi hadde økedager i 3 hele dager døgnet rundt da hun var 3 uker gammel. Det er ikke lett når man har 2 små barn til… Etter det, så har jeg gitt ho nan når ho virker mere sulten enn det jeg kan gi ho, og det funker kjempe fint for oss. Jeg slipper å drasse med meg flasker og nan når vi reiser bort. Jeg er kjempe fornøyd!!

Men fortvil ikke dere som gjerne vil amme og ikke får det til. Det fins hjelp å få. Det får du på helsestasjon eller ammehjelpen.no

Leste også et lite innslag om amming og sykdom på VGnett. Der står det litt om at de som ammer har mindre sjanse for å få hjertesykdommer og kreft enn de som ikke har ammet. Dette er det blitt forsket på.

Les også om at det skal ikke gjøre vondt å amme.

Det er ikke lett å vite eller planlegge hva en skal gjøre når det kommer en liten baby til i hus. Hvordan reagerer den andre?
Vi hører ofte noen historier om at den eldste vil levere tilbake babyen eller gi bort babyen.

Men jeg mener at hvis du er flink til å ta med den/de eldste barna på stell og mat (så langt som det lar seg gjøre), letter det ganske mye på sjalusien deres. De føler ikke at de blir ssatt til side eller oversett.
La barna få lov til å utforske babyen-til en viss grad. Det er viktig at du setter klare grenser om hva som er lov og ikke lov. Følg de grensene hele tida.
Mye er gjort hvis du er flink til å forklare for de eldre hvorfor du ikke kan komme hver gang de roper på deg eller trenger hjelp med noe. Forklar at du kommer når du kan legge fra deg babyen.
Men det er viktig å fortsette som du alltid har gjort med de eldre barna. Er de vant med at du leker med de, så fortsett med det. Sett av tid til de eldre.
Det kan også forekomme at de eldste barna også vil være babyer igjen. Dette er for å få oppmerksomhet. Noen kan også begynne å tisse på seg igjen hvis de har sluttet med bleie. Noen barn kan også bli agressive og komme inn i en form for trassalder. Det er veldig viktig at barna blir sett og hørt! Men ikke si “du som er så stor….” De vet ikke helt hvordan det er å være stor, for de har alltid blitt tatt hensyn til. Nå er det de som må ta hensyn, og det tar tid å lære seg.
Men det som går an for å vise at du stoler på de eldre barna, er å si ” kan du se etter/passe babyen mens jeg henter en klut?” Det er da viktig at babyen ligger trygt for fall. La babyen ligge på gulvet eller i en sprinkel-/reiseseng.
Men allikevel vil du sikkert komme opp i konflikter av ulik form. Det som er viktig, er at du viser de a